Ta vare på andre...

Kveldens tanker går til en mor jeg hørte om for lenge siden. Hun har en voksen sønn. Han lider av schizofreni. Denne tilstanden kan kontrolleres bra med medisiner. Det finnes mange grader av schizofreni. Er man heldig kan man i dag kan man leve tilnærmet normale liv med rette medisiner og tett oppfølging. Denne moren skulle ønske at sønnen heller hadde kreft, fordi det ville ikke vært så pinlig å si det til venner og naboer. Dette får meg til å lure på hvorfor psykisk lidelse fortsatt er tabu ett tiår ut i 2000? I 2001 ville 52,4% av Norges befolkning få en slik lidelse i løpet av sitt liv. Hadde det da ikke vært litt ok om dette var allmenn akseptert, så i stedet for å kjempe mot andres fordommer og frykt, kunne all energien blitt brukt på å bekjempe egne demoner i stedet? Terskelen da ville gjerne ikke vært så høy for å søke hjelp for sine problemer og man ville muligens fått tatt det ved roten, før problemet ble et kullsvart tannbefengt monster som konsumerer en fra innsiden. Ingen kan styre hva man vil oppleve i livet, men man styrer selv hvordan man velger å håndtere det. Vi kjenner alle noen, en klapp på skulderen kan være en god trøst og løse opp på skamfølelsen.

Søndags kveld visdom

Jeg var egentlig på vei i seng nå, men så snublet jeg over disse fine ordene og kunne ikke la være å legge ut en liten ting til. Er redd vi glemmer litt for ofte å bare gi slipp på oss selv og se humoren i alt som går galt eller ikke etter planen. Gjerne ta oss selv for høyttidelig. Livet er som et revystykke uten manus, med kun premiere. Husker ikke hvor jeg har dette fra, men: "start dagen med å spise en padde så vet du at dagen kan bare bli bedre fra nå av." Jeg vil prøve å huske disse ordene hver morgen. Hadde jeg hatt en printer skulle ordene hengt på baderomsspeilet i en fin liten ramme allerede. Vi alle trenger en liten reminder innimellom.

Ønsker alle sammen en strålende natt.

Stay safe, stay cool.

Gosenrevyen 2011

Gosenrevy nr 20 hadde premiere på fredag 25.02. Jeg måtte vente helt til i dag med å få se den, men det var verdt det! 227 elever fra 9. og 10. klasse har stått på lenge for å få revyen på beina og det er imponerende hva en gjeng med 14-15 åringer får til. I kveld var det mange gode talenter på scenen. Jeg var selv med i revyen da den hadde 10 års jubileum og mye av nummerene var hentet der i fra. Det var akkurat som å ta en tidsmaskin tilbake i tid! Noen nye nummer var også lagt til. Mye latter, men også noen alvorlige tema kom frem. Bla sangen Knus rasismen som ble skrevet da Benjamin ble drept pga hudfargen sin. En bestefar på raden foran meg satt å tørket tårer, det gjorde inntrykk. Takk Gosenrevyen for en kjempe fin opplevelse. Lurer du på hva du skal finne en kveld denne uka? GOSENREVY!

Uglegenser

Snublet over oppskrift på denne genseren på nettet. Den skal strikkest! Hvis noen får en seriøs strikke trang over seg nå så tar jeg gjerne i mot en uglestrikke genser med stor takk.

KinoKino

På tampen av fjoråret ble jeg introdusert for KinoKino i Sandnes. Som alltid var jeg sent ute. Polfen ble nesten kastet på plass i en parkeringslomme for å rekke å kjøpe billett. Billetten var akkurat som fra gamledager og rommet med billettbordet var malt helt hvitt. Da visste jeg at dette er en plass jeg kommer til å like. 
Visjonen til KinoKino er:

Det regionale senteret for kunst og film skal være en ledende screeningarena og møteplass for nyskapende kunstformidling.

Gjennom kreativ bruk av teknologi i video, film, elektronisk kunst, animasjon, tegneserier og andre kunstneriske uttrykk skal vi initiere og invitere til nye uttrykks- og formidlingsformer og nye samarbeidskonstellasjoner.

Vi så Menn uten kvinner. Detter er en film av fotograf og samtidskunstner Shirin Nesat. Hun er opprinnelig fra Iran, men lever i eksil i USA og Europa. Hele filmomtalen og mer info om Shirin Nesat finner du her.

Jeg ble så grepet av denne filmen at jeg helt glemte tid, sted og lommebok. Å sitte i en stor flott sal uten noen form for forstyrrende knitrelyder fra diverse snop gir en utrolig god filmopplevelse. Det blir flere besøk på KinoKino, you bet! Liker godt at vi har et tilbud som dette. 

I tillegg har de super god kaffe i kaffeen i foajeen. 

RekeFrantz

RekeFrantz

På den første oljemessa jeg var på i 2004 var jeg en tanke exited . Man kan vel egentlig sei at jeg var ganske høytsvevende fra jeg fikk billetten min, til jeg hadde vært på ONS i to dager. En 19 åring skyhøy på utforskningstrang var nok underholdende for utstillerne. Jeg var over alt og interresert i absolutt hva enn de måtte fortelle meg. Denne ekstreme iveren resulterte i at jeg fikk med meg et lass med rare ting hjem. Det eneste jeg husker fra alle disse rare tingene er et ca. 15 cm høyt egg i glass fra en fransk vannforskningsstasjon, tror jeg. Inni dette forseglede egget var det litt småstein på bunnen, en plante, vann og fire reker. Det var egentlig en utstillingsmodell for vannøkosystem, men siden de hadde flere av dem og siden jeg overhodet ikke kunne ta øynene fra rekene, fikk jeg et egg med meg hjem! Det er noe av det kuleste jeg har sett. Rekene levde godt inni egget og fikk alt de trengte fra økosystemet sitt. Den ene reka rømte imidlertid. Jeg hadde vel rekene mine i nesten et halvt år før katten min Barbossa uheldigvis kom til å velte egget så det knuste og pittesmå rekene måtte bare plukkes opp med et tørkepapir og sendes til IVARhimmelen.... Poenget med denne historien er at jeg har funnet meg nye reker i dyrebutikken! Det begynte med 4 kirsebærreker i akvariet mitt, nå er det over hundre! Jeg synes de er helt fantastisk underholdning, måten de svømmer på med alle små beina sine, de driver med ryggsvømming og stjeler de største matflakene fra Gyppiene. Bøllereker.

Gravid reke

Fenomenet jente

Denne illustrasjonen er morsom fordi den er sann.

Å være jente er under noen omstendigheter ikke en lett oppgave. De hevder at vårt ekstra X kromosom er sterkere enn guttenes Y kromosom. Jeg personlig mener at denne ekstra X'en er en forbannelse til tider. Gutter ser på verden gjennom rasjonelle øyne der det de ser er oppgaver som må løses, alle pusslespillbitene passer sammen på en utmerket logisk måte. Gutter tenker rasjonelt gjennom det som må gjøres og skulle de ha et problem med noe eller noen er det bare å ta det opp, få det ut og bli ferdige med det. Jenter der i mot ser på verden gjennom kaotiske, følelsesladde øyne der hver eneste lille detalj vi ser teller. Alt analyseres til det kjedsommelige og skulle VI ha problemer med noe eller noen går vi mils omkrets utenom grøten og diskuterer problemet med alle bortsett fra den det gjelder. Man skal være forsiktig med å generalisere jenter og gutter, men nå er det satt på spissen. I 5 år har jeg jobbet i mannsdominert yrke som gav meg litt mer Y enn X og var virkelig fornøyd med å være en av gutta. Det var lett å være gutt, avslappene og rolig men ikke særlig kledelig. Nå i den senere tid er jeg redd Y har blitt avslørt som X igjen og denne nye verdenen med ufrivillige følelsesmessige berg og dalbaneturer er jeg ikke sikker på om jeg syns noe om. På en dag kan man være gjennom hele registeret av følelser, flere ganger. Det er frustrerende saker. Vi kan reagere forskjellig på samme sak alt etter hvor vi er i denne evige berg og dalbanen. Det er frustrerende nok for oss, tenk hvordan det må føles for de stakkars guttene som har en enkel, rett tankegang, som ikke er innlemmet i vår fryktelige labyrinthjerne. Allikevel velger guttene å dele livet sitt med jenter...Det er beundrelsesverdig.

Snikugle

Den store styrkekampen!

Min gode kollega og jeg har startet vårt eget 5 min. styrketrenings program. Det er den morsomste, mest effektive? i'm not sure, treningen jeg kan tenke meg. Og 5 min til dagen, det kan jeg få til!

Sånn ser skulderen ut etter å ha løftet 150 kilo,
fine blåmerker hos oss begge!

Vårt høyt utviklede program går ut på å velge en øvelse per dag. I dag var det benpress. Så tar man på så mange vekter man tror man klarer og løfter èn gang. Deretter øker man 5 kilo for hvert løft. I dag begynte vi med 50 kilo på beina og trodde det skulle være tungt. Overraskende benstyrke fikk oss til å øke og øke og øke til det ikke var flere vekter igjen på det forhistoriske apparatet. Dette apparatet er så gammelt at det måtte tre personer til for å finne ut hvordan man høydejusterer skulderputene. Etter masse hodeklø fant vi ut at en person må stå å pumpe opp vektene til riktig høyde for ønsket effekt og den personen som skal ta benpress må utløse en form for håndbrekkmekanisme for å få stor nok bøy i knærne. Logistikk av kropsdeler! Uansett vi kom til 150 kilo og da var det ikke mer vekt igjen!! Hadde vi hatt 5 kilo til skulle vi jammen klart å løfte dem også. We rock!

Kan lykke være hverdagen?

I blant tar jeg meg selv i å se på alle menneskene som traver rundt med dype stress rynker i pannen for å rekke over alt som skal gjøres. Streber etter å oppnå suksess, sette fotspor i historien, utrette mye. Bruker all tid på å gruble over hva andre måtte tenke om en, hvordan man skal kunne tjene enda mer penger eller bli mest populær på jobben eller blant venner.
Mens man sitter å funderer over alt dette og legger planer, går dagene. Man venter på at livet skal begynne og alt skal bli bra når.... Plutselig, over en kopp kaffe on the go, oppdager du at alle dagene som har gått, mens du ventet på at det skulle bli så bra, er selve livet og du sår der og lurer på hva som skjedde.
Jeg har mer enn èn gang sagt til meg selv, alt ordner seg når... alt blir bra bare... Jeg burde gått videre på skole, jeg burde blitt designer, flyttet utenlands, fått meg et kjent navn..... Men poenget er at jeg er lykkelig sånn det er nå! Med kun en utdannelse fra videregående, en god jobb, men overhodet ikke det jeg hadde sett for meg at jeg skulle jobbe med. Et helt plain life. Selv om det er et ulidelig prosjekt hver morgen å velte seg ut av senga, er morgenen velkommen og jeg gleder meg til dagen, selv om  den er helt ordinær og grå. Hverdagen er så vanlig så det går an å få den. Det som forundrer meg er at jeg trives så utrolig godt med det. Vite sånn noen lunde hva dagen bringer gir en god trygghet og jeg vil faktisk ikke bytte det vekk. Nå ser man jo selvfølgelig bort i fra alt av fanterier som kan dukke opp i løpet av 24 timer til glede og muligens frustrasjon for andre. Fargene til hverdagen må man nemlig sørge for selv. Fargelegger man omgivelsene mye nok vil man allikevel bli lagt merke til i mengden og skrive seg inn i historien på andre måter.
Jeg tror konklusjonen min med dette er at , ihvertfall jeg trenger ikke å oppnå all verdens store ting for både å være glad og lykkelig. Man må bare finne de små kuriositetene i gråheten som lokker smilet fram.

En liten midtuke utfordring fra Ellen

Utfordring fra Ellen godtatt og vell utført. 
  
4 tv-program jeg ser på
- CSI
- Mythbuster
- Hvordan den lages
- Pawn shop

4 ting jeg har gjort i dag
- Stått opp
- Spist lange raske kyllinglår med lilla klister 
- Så vidt løftet 38 kilo i benkpress
- Vært på biblioteket

4 ting på min ønskeliste
- Ipad
- Ferie i syden
- Blue Nun med gull i
- Sol i hele sommer

4 ting jeg liker dårlig
- Minus 8 grader
- Sutrete mennesker
- Stå opp
- Stinkadurier

Oh shit! Snikugle...

Musikk for sjelen

En kveld sent i januar hadde Kulturkompaniet invitert jobben på en hyggelig kveld på en liten holme rett utenfor Skagenkaen. Natvigs Minde ligger så nærme fastlandet at på en dag med medvind kunne jeg klart å spytte over. Dette er noe av det mest idylliske i havet langs Stavanger. Det har et stort naust innredet som selskapslokale, noen gamle dieseltanker, kai og diverse bygninger. Å stå i stjernemørket å se Stavanger fra denne vinkelen er bare magisk. Poenget med denne utleggingen er at etter en fantastisk middag fra Kokkene Kommer, entrer ei blond jente sammen med to kordamer og Norges beste trekkspiller scenen og introduserer seg selv som Moi med ordene: "jeg er bedt om å underholde dere i 40 min og siden vi er på en holme har dere bare med å like det". En mer sjarmerende opptreden har jeg ikke vært på. Helt ærlig satt jeg med gåsehud i alle 40 minuttene som gikk aldeles ufint fort. Tid og sted ble fullstendig glemt og helt hensunket i Moi verden satt jeg der å smilte for meg selv og ble nesten fornærmet da Moi forsvant, men mye trampeklapp skaffet oss et ekstranummer. Etter denne opplevelsen var det rett hjem på nettet å endevende det etter mer Moi musikk! Det er ikke ofte jeg kjøper plater. Spotify holder i lange baner. Sist jeg kjøpte en cd var da jeg hadde mistet ferja mi på Nesvik for 4 år siden og hadde en time med kjedsomhet foran meg. Nå ble Moi sitt album sluppet i forrige uke og jeg har endelig fått fingrene mine på den så nå er den bosatt i cd-spilleren på Polfen. Kan ikke vente til neste album kommer fra denne jenta med så fantastisk klar, litt sår stemme, etter min mening og slående tekster. Håper virkelig på å få med meg flere konserter også!

Downtown Lyngdal

På lørdag ble det kjøretur til det glade sørland. Turen gikk til Sørlandsbadet for tining av kalde vinterkropper og det er virkelig verdt 2t15min kjøring for den opplevelsen! Vanntemperaturen er fra 28-31 grader pluss en menneskevond kaldkulp på 4-6 grader. Vannkvaliteten på Sørlandsbadet er spesiell. Det pumpes inn sjøvann som blandes i forhold 1:4 med ferskvann. Det er mange som opplever at vannet på Sørlandsbadet gjør godt for huden og at de ikke reagerer på klor. Årsaken til dette kan være kombinasjonen av at vi produserer klor selv ved å ta klor ut av saltet og det at selve saltet også kan ha en god virkning. Det ble badet, hoppet, stupet og slappet av til både fingre og tær var krøllete av vasstrukkenhet. Det var en express sydentur som gjorde godt langt inn i margen.

Strandtur

I dag var dagen for årets første strandtur! Det var perfekt vindstille, sol fra skyfri himmel og småfuglene sang. Dog det er ikke helt det samme på strandtur ikledd skibukser, dynejakke og mannehansker. Savnet etter bikini samt å gå barbent i sanden uten fare for frostskader var absolutt tilstedeværende. Våren lar seg nok vente på en stund til så mens man lengter etter lukten av grill, solkrem og hav, her er litt vinteridyll fra Hafrsfjord.

Floketre

It's a troll!

Bautasteinene på Pallesen markå.

Middag

Fiskepinner er mye hyggeligere å spise når de ser søte ut.

Minions

Av og til hender det at det dukker opp noen små bøllinger rundt forbi. Og av og til hender det at disse små skjønningene blir fanget av et kamera. Minions dukker opp for å spre litt glede og bøll i hverdagen. Man vet aldri når man kan støte på en.

Ode to coffee- Caffeine isn't a drug, it's a vitamin!

I'm a slave to coffeine, kan ikke nekte for det. Det må ikke bli for meget blod i mitt kaffeomløp. Det finnes så mye god kaffe rundt omkring. Da jeg var i USA med Starbucks og det hele var alt jeg klarte å tenke på is moccaen til Amy's i byen. Nå savner jeg selvfølgelig Starbucks.... En kaffe jeg overhodet ikke savner er Nestlè Coffee man f.eks. blir utsatt for i Bulgaria. Det er ikke kaffe, men mer en seig guffe av kaffelignende tjære som helt klart kan fjerne rust, åpne tette sluk og ufarliggjøre bomber. Det var med en lykkelig tilfeldighet jeg oppdaget i går at Shellen på Madla selger Starbucks ice latte og latte caramel. Herligheten er i umiddelbar nærhet! Må innrømme at et lite gledeshyl unnslapp. Akkurat nå skulle jeg ønske jeg hadde en stor, varm kopp med kaffe og Baileys....

Kaffe fakta:

• Kaffe blir kun dyrket rundt ekvator.
• 91% av kaffen drikkes til frokost, eller som frokost.
• 79% av kaffen blir servert hjemme hos kaffedrikkere.
• På andreplass er jobben for kaffedrikking.
• "Bunnu" er det arabiske ordet for kaffebønne.
•  Det kan ikke tidfestes nøyaktig når kaffen kom til Europa. Noen mener det var romeren Pietro della Valle som da han i 1615 var i Konstantinopel og drakk kaffe, bestemte seg for at denne drikk skulle gjøres kjent i Italia. Kaffe ble raskt populært, men sett på som djevelens drikk. En lokal prest ønsket å forby kaffe. Krangelen endte hos Pave Clement 8. som bestemte seg for å smake på kaffen før han avsa sin dom. Paven kom med følgende utsagn. "Denne Satans drikk er så god at det ville være synd om bare de ugudelige skulle få nyte den. Vi skal lure Satan og døpe den, slik at den blir en sann, kristelig drikk, ufarlig for sjelen". Kaffen er til nå eneste drikken med pavens godkjenning.

Coffee is a beverage that puts one to sleep when not drank.

Ukens snik ugle

TIF

Brødskiva faller alltid med pålegget ned, ting som faller på gulvet triller inn i den mest utilgjengelige krok, bilen punkterer midt på vidda og reservedekket er selvfølgelig punktert fra før av. Alt som kan gå galt, går galt. Og det på verst tenkelige måte bare for sikkerhetsskyld. Noen vil si at dette er Muphys lov eller fysikk, kanskje uflaks, men det er faktisk TIF. Tingenes Iboende Faenskap. Dette er gjerne ikke så godt kjent, men TIF bor i absolutt alle ting. Du kan rett og slett aldri føle deg trygg, tingene vil utnytte hver minste anledning til å finne på faenskap. Man må bare innfinne seg med at det er sånn det er. Det er imidlertid ting som har mer faenskap boende i seg enn andre. Man kan f.eks. holde et ekstra godt øye med hybelkaniner, mobiltelefoner, høyresokker, vekslepenger, briller, verdisaker og batterier til fjernkontroller. Vi vil ikke klare å bekjempe TIF, men gjøre det litt mindre dominerende i våre liv. Med tid og stunder vil TIF forhåpentligvis være så sjeldent at vi setter pris på det. Så dere er herved advart, vær på utkikk etter TIF!

http://www.youtube.com/watch?v=pLucIJFFPfY

En fredfull demonstrasjon på en vanlig torsdag

Jeg har skjønt hintet med at snøstuntet mitt ikke var særlig puppulært blant Stavangers borgere da jeg fikk dette bildet i innboksen min. Jeg beklager at min hvite lykke blir oppfattet som djevelpudder og grunn til alt kaos, men kjenn godt vare snøen! Snart er vi svette og klamme, solbrente og alt for mette på grillmat. Høres ikke feil ut i det hele tatt faktisk. Men for nå, la meg nyte snøen min ihvertfall i dag. Så skal jeg se om ikke det kommer en vårdans snikende i løpet av uka så gåsungene kan få komme fram og snøklokkene titte opp av tinende bakke.

Ha en riktig så trivelig snødag kjære venner :)

Kan det være? er det sant? Ja! Det er SNØ!

Eller ihvertfall et par snøfnugg... tror ikke det er mange som meg for tiden, men jeg savner snø. Når det først skal være vinter og kaldt, kan det like så godt være pittelitt koselig pudder rundt om kring for å skjule trist gress, asfaltstøv og generell gråhet. Jeg har virkelig gått inn for å skaffe oss snø, men Vintermann tar ikke hintet. Jeg har blant annet laget en snødans som er som følgende: 45 graders bøy i armene, albuene inntil siden, knyttede never, rompa ut og kjempe glad vrikking mens man synger høyt og falskt: DURUMDUMDUMDUMDUM DUM! Denne dansen har blitt danset hardt og lenge til liten nytte. Nå har jeg imidlertid  funnet noe som kan gi oss litt vakker hvithet. Print ut bildet du ser til høyre. Klipp ut snøen. Kastes i luften. Gjentas. Så kjære venner blir det fint til våren endelig melder sin ankomst.

Walking in a winter wonderland <3

Siden dette er 7(sju)ke uka...

Uke 7 viser stetestikken er den vanskeligste uka i året. Det er lenge siden jul og kos og for oss som ikke får vinterferie er det lenge til påskeferie. Det er fortsatt mye mørke ute for ikke å snakke om bitende sur vind. Når så influensa og omganssjuke absolutt skal herje samtidig er det absolutt harde kår. Med tanke på dette og hvis hver celel i kroppen verker i tillegg, nesa er spons tett og mange piller må svelges er det godt å vite at vi har noen ganske så hyggelige pillemonstre luskende omkring. De er ikke kjent som farlige eller aggresive, heller som litt oppmuntrende til å ta medisinen og gjøre det beste ut av dyne-på-sofa oppholdet.

Masse god bedring til alle uheldige :)  

Hjertedagen

Kjekt å få en mms med dette bildet <3

  

Syntes det var obligatorisk å ha med et innlegg om alle hjertes o store dag.Bare det at jeg overhodet ikke er noen fan av denne dagen. Psykologer er enige om at denne dagen kan skade forhold med frieri som ikke kom, blomster som ikke ble kjøpt, sjokolade som ikke ble gitt, eller ånnas billige bamser fra Nille som bare kommer til å ende på loppemarked.... Syns ikke man kun skal vise kjæresten sin oppmerksomhet og verdsette dem en dag i året. Det er de små øyeblikkene i hverdagen som skaper magi. Det lille ekstra han gjør for deg hver dag. Så i stedet for å la handelsstanden gni seg i hendene over trangen til å følge massene og ikke tenke selv, vis heller litt kjærlighet hver dag. Man kommer ganske langt med det.



Vit at du er.... :)



Morsdag

Så stolt på kjøkkenet sitt!

På morsdagen, 13.02.2011 hadde Mamma bestemt at vi skulle feire henne med middag i leiligheten min. Min mor kan ha en liten tendens til å være altomfattende, så i tillegg hadde hun selvfølgelig bestemt middagsønsker. Menyen var som følgende: kyllingfilet innbakt i butterdeig med ost, soppsaus, asparges, løyen sopp og poteter. Jeg er ikke noen kjøkkenvenn i det hele tatt. Det er vanskelig nok å steike baguetter og koke bløtkokte egg samtidig søndagsmorgen. Nå hadde jeg en pappa springende rundt bena mine begeistret fortellende om sin uke, ei søster jeg skulle holde styr på og mat som skulle oppføre seg. Alt dette gjennom lyden av et hissig kjøkken ventilator brøl. Det gikk overaskende bra hvis man ser bort i fra svettetokter, raserianfall og tenners gnissel. Plutselig var maten klar og bordet dekket og røykvarsleren var stille. Kokken ble komplimentert med: "Dette er den beste middagen jeg har spist i hele mitt liv!!" Noe min kjære mor sier hver gang hun får mat hun ikke har laget selv. Så kanskje neste gang jeg skal spare meg all matlagingsangsten og bare steke en Grandis?                                      

Men egentlig var det litt mer armveiving.

          Her er den helrige kvelden:

Fine bordet Pappa dekket.

En blogg er født!

Det var en vakker, klar og kald februar kveld med en flaske Blue Nun med gull i og god musikk i høyttalerne jeg fant ut at all galskapen jeg omgis med til daglig burde egentlig dokumenterest.