Pikedrømmen, endelig!

I mange år, faktisk store deler av barndommen min, var den store drømmen å få være en av de kule jentene. Ikke hvilke som helst kule jenter, men de kuleste av de aller kuleste. Jeg ville være ei hestejente! Rommet mitt var dekorert med hesteplakater, jeg besøkte Åserødstallen og var med venninnen min på ridning. Alt dette her var egentlig bare selvpining. Det var nemlig et stort hinder i min vei. Et hinder ved navn Mamma. Små jenter har ingenting på et diger uhyre å gjøre. Man kan faktisk få vondt, skade seg og brekke saker og bein. Uansett hvor mye jeg tryglet, ba, maste, sutret eller smisket ble det nix ridning på meg. At søsteren min som er fem år yngre enn meg fikk ri så mye hun ville er en annen sak og jeg bærer overhodet intet nag.
Heldigvis har jeg endelig tatt skjeen i egen hånd og begynt å ri! Jeg har ridd i litt over ei uke nå og alt gjør vondt! Alt fra nakken til anklene er mørbanket, men det gjør ingenting for å ri på Margola på Snøde er helt utrolig fantastisk. Første timen ble jeg sendt over skyhøye hindere på 30cm og fikk til galoppsjenkel og det var ikke måte på! Sist time, altså i går, ridde vi dressur og lærte om halvparader. Vanskelige saker som jeg ikke en gang skal begynne å prøve å forklare en gang.
Her er noen høydepunkter fra ridetimene til de überkule søstrene Aarstad:

Margola

Pretty børster

Helluh!

Man må kose på hesten før man går til verks

Vibeke kanskje en smule skeptisk til størrelsen på hesten sin

Oh yes, se så flink!

Og snike seg til enda en kos

Vibeke fant en ny favoritt "hest"

Fantastisk utsikt

Vell overstått kamp