søndag 27. mars 2011

Mammamafien


Har du noen gang måttet sprette av fortauet for ikke å bli meid ned av en solid mur av barnevogner travende manisk mot nærmeste koffeinoase, hensynsløse for alt som måtte komme i deres vei? Eller har du måttet kjempe deg fram gjennom en koloni av barnevogner for å komme inn på en cafe? Da har du blitt utsatt for mammamafiaen! Bare for å avklare en ting først som sist, jeg har overhodet ikke noe imot nye mammaer i det hele tatt. Ihvertfall ikke når de kommer i enmannsflokker, men store ansamlinger av mammaer er skremmende. Jeg har hatt diverse ubehagelige møter med disse gjengene. Jeg skjønner at en barnevogn tar stor plass og kan være frustrerende å måtte være avhengig av å bruke heis for å forflytte seg mellom forskjellige plan. Det jeg lurer på er hva som i alle dager får ei dame til å tro hun har enerett på alt som kan forflytte henne vertikalt med en gang hun har poppet ut et barn? 
Jeg leverte varer på Kvadrat da jeg var i transporten og hadde en stor palle som skulle fra første etasje til andre. Da heisdørene åpnet seg i andre stirret jeg rett inn i en klynge av barnevogntanks med sitronsure miner bak. Jeg fikk trengt meg gjennom denne veisperringen med kommentarer om hvor lenge de hadde ventet på heisen, barnene trengtes å skiftes på og blablabla. Får man en spesiell heisrett når man er mamma?
En annen gang jobbet jeg på Stavanger museum som ansiktsmaler og alle ungene som skulle males sto i en klynge rundt meg. Køen var det ingen som hadde kontroll over, noe som tydeligvis ergret mammaene som mente at deres barn hadde forkjørsrett. Det ble en opphetet krangel blant en del av disse damene om hvem sitt barn som skulle males først, som kunne utartet seg skikkelig stygt, heldigvis måtte det ene barnet tisse, så dilemmaet løste seg selv. Jeg mener, er det så utrolig viktig å komme ET hakk lenger fram i køen?
Noe annet som forundrer meg med denne mammamafiaen er når de skal krysse en vei. Det ser ut til at hvis de synes å ha ventet for lenge vet fotgjengerovergangen uten at bilene stopper, vil de bruke barnevognen som middel til å tvinge bilene til å stoppe. Det er jo helt klart logisk å bruke det kjæreste man har til å spare et par sekunder fotgjenger venting.
Jeg lurer også på hvorfor det er så ekstremt viktig for nye mødre å prøve å omvende alle frivillige barnløse. "det er det mest fantastiske som har hendt meg" "du aner ikke hva du går glipp av" det er egoistisk av deg å velge bort noe så vakkert" "du må bare sette i gang å produsere barn med en gang, du blir ikke akkurat yngre". Det er min business om jeg vil bli del av denne mafiaen eller ei.
Det forundrer meg også mammamafiaens innstilling til oppmerksomhet. Det virker for meg som om de forventer at verden skal slippe alt de har i hendene med en gang de viser seg i et rom med vidunderet sitt. Ikke alle er så fanatisk opptatte av dette.
Jeg skjønner selvfølgelig at å få barn må være en av de største opplevelser og gleder og har stor respekt for mammaer, men vær så snill, ikke mist hodet komplett pga dette. Resten av verden dreier seg faktisk ikke rundt ditt vidunder. La oss som fortsatt er frie forbli slik og la oss være i fred. Det er nemlig mulig å gå etterhverandre på gata med vognene og parkere dem en meter i fra innganger. Og amme i skjul.

Har kidnappet våren inn






Pretty


Kamera på tur



søndag 20. mars 2011

Søndagsbilder























Bloglovin


Da er bloggen min på vei ut i den store verden helt av seg alene. Håper den vekker interesse hos mange!

<a href="http://www.bloglovin.com/blog/2393667/live-love-laugh?claim=z5ezd93w2tp">Follow my blog with bloglovin</a>

Dagens uglesitat

Once i get startet, 
nothing can stop me, 
but sometimes it seems that
nothing can start me.

Ugler fra Australia


Min kjære søster er tilbake fra ferie i Australia! Med gaver! Det er alltid hyggelig å få en suvenir fra reiser til nære og kjære. Denne gangen har hun overgått seg selv med å finne de absolutt perfekte Lene-gavene i en så amazing  innpakning at jeg et lite sekund vurderte om pakken skulle forbli uåpnet. Heldigvis hadde nysgjerrigheten min vett til å ta overhånd, så nå har jeg en veldig bra bok med furry logic om ikke å bekymre seg og en varmeflaske til å holde meg varm gjennom dette ustabile vintervår landet vårt. Tusen mange takk Vibeke!


Please remain calm,
until the situation gets completely
out of control.




lørdag 19. mars 2011

Theo Jansen


Theo Jansen er utdannet ingeniør, men gjorde aldri suksess med dette, så i 1990 begynte han å bygge dyr som spaserer rundt på stranden ved hjemmet hans. Dyr av plastikk rør. Disse dyrene er rett og slett dritkule. De ser ut som noe Leonardo Da Vinci kunne ha produsert om plast hadde vært oppfunnet på den tiden. I motsetning til trekonstruksjonene hans, benytter Theo seg av billige plastikkrør, tomflasker, hyssing og vanlig plast for å lage noen forferdelig sjarmerende dyr som kalles Strandbeest. Mange har kalt disse beistene for perfekte. De er ikke levende, men allikevel beveger de seg rundt for egen maskin uten drivstoff, uten strøm, uten datamaskiner. Det er symbolet på renhet.
Hvert dyr er unikt med sin egen personlighet, men felles for dem alle er at de vil drukne om de spaserer ut i sjøen. Theo løste dette problemet med å gi alle beistene vannskrekk. Det er absolutt genialt.
Området rundt huset til Theo ser ut som en gravplass for Strandbeest etter flerfoldige forsøk på å få mekaikken til å virke. Det er en utrolig konstruksjon i disse skjønne beistene. Håper jeg kanskje, muligens får sett dem live en dag!

søndag 13. mars 2011

Speilrefleks + Ølbergstraen = sant










































Og tilslutt ble fotografen snikfotografert!



Kjempe stolt og fornøyd med fotograf debuten